Presse

Av Eva Fretheim Moss Avis

Publisert: 29. august 2019

Erik Grønner har skrevet roman om utbyggingen av Moss: – Det er så mange følelser i sving

Erik-gronner-moss-avis

Erik Grønner har skrevet roman om jernbaneutbyggingen i Moss. Det har ikke fått han til å skifte mening.

Les artikkelen her

Dagsavisen 20. august 2016 av Gerd Elin Stava Sandve

Skriver om verftene som forsvant

I 1970 var det 11 skipsverft i drift langs Oslofjorden. Nå er ingen igjen. Erik Grønners nye roman skildrer et sentralt stykke norsk industrihistorie, fra både arbeidernes og ledelsens side.
Les artikkelen her

Leselysten – Familien 07/2014

En humoristisk bok om nærmiljø, utvikling og en mann som blir betatt av en madonnaaktig kvinne fra Statens veivesen.

KlimaX Et realt spark bak 2009-09-09
Erik Grønner – Klima X – Gyldendal

Med romandebuten Brent B i 2007 tok Erik Grønner for seg oljebransjen. Denne gangen er klima i sentrum. Vi møter Hardy Grimsrød, en vinelskende forsker på Blindern, som finner opp et drivstoff som kan gjøre verden uavhengig av fossile brennstoff.I disse tider hvor klima er dominerende i valgkampen og UiO-studentpolitikere går inn for en opptrapping av forskning på fornybar energi, er dette et brennhett tema, og handlingen er også lagt til i dag. Hardys bror Bruno jobber i finansdepartementet, og skal handle klimakvoter for milliarder siden Norge er i tidsnød med å innfri sine Kyoto-forpliktelser. Politisk prestisje står på spill, og mange vil stoppe realiseringen av Hardys oppfinnelse som kan redde kloden.

Grønner skriver bra og sarkastisk om den grønne grådigheten, der det ikke spares på noen midler for å sko seg på klimatrusselen. Meglere og mellommenn tjener seg søkkrike på kjøp og salg av fiktive kvoter, og de rike landene biter på. Den klare kritikken av en grådig bransje som vokste opp i kjølvannet av Kyoto-avtalen dominerer, og klimakvotehandel fremstår som en totalt feilslått strategi for å navigere seg ut av klimakrisen. Et realt spark bak fra Grønner til politikerne som har etablert et system som gjør denne virksomheten mulig.

Linda Johnsen Ørstavik

Velsmurt oljethriller
Lettslukelig og underholdende, med noen svakheter.
Publisert: 27. sep. 2007
«Brent B»
Det er i grunnen rart at oljebransjen, som har preget norsk økonomi og samfunnsliv i så stor grad, ikke er blitt mer brukt som råstoff i litteraturen. Erik Grønners debutroman skildrer maktspillet rundt et oljefunn i Lofoten. Statoil har fått sin første kvinnelige konserndirektør, Hanne Glitra, som kjemper mot upålitelige medarbeidere. Fortellingen veksler mellom hennes synsvinkel, en steil miljøaksjonist og den mindre steile kjæresten hennes, en ambisiøs næringslivsjournalist og en sliten verkstedformann – blant annet. Et sted på innsiden opererer en mystisk falskspiller kalt Jarlen, som ingen kjenner identiteten til.

Erik Grønner har selv vært administrerende direktør på Rosenberg Verft i Stavanger. Både byen og bransjen er skildret med inngående kjennskap, men uten å stenge ute de leserne som knapt har hørt uttrykk som «PUD» eller «oljelenser» i sitt liv. Fortellingen er stramt og elegant bygget opp, der de mange trådene stadig trekkes sammen rundt store hendelser som Birkebeinerrennet eller en miljøvernaksjon på oljefeltet.

Grønners språk er oljeglatt nøkternt og økonomisk, og driver fortellingen fremover uten omveier, selv om den neppe kan kalles språklig nyskapende. Han viser sans for tørrvittige metaforer og observasjoner, som miljøverneren Livs bruk-og-kast-forhold til menn, som «var lite forenlig med hennes miljøengasjement». Andre ganger henfaller forfatteren til rene språklige klisjeer, som «vakre øyne og svulmende former».

Svakest er denne thrilleren når det gjelder karaktertegningen. I første halvdel av boken blir så mange personer introdusert at leseren sliter med å holde enkelte av dem fra hverandre. En god del av personene ender opp som intetsigende pappfigurer, og dermed blir det også litt hipp som happ hvem av dem som viser seg å være den mystiske dobbeltagenten til slutt. Likevel kan mye unnskyldes fordi «Brent B» langt på vei holder det den lover på thrillerens premisser. Til tross for svakhetene leverer Grønner en underholdende og svært velkomponert thriller, som er vanskelig å legge fra seg.

MARIE AUBERT

Åndeløs spennende!
Erik Grønner har tidligere utgitt bøkene «Brent B» og «Klima X», men jeg har foreløpig bare rukket å lese den første boka, som handler om maktkampen i norsk næringsliv rundt temaet prøveboringer utenfor Lofoten. Mange av de samme personene går igjen i alle tre bøkene, men sentralt i «Easy Raiders» er to nye topper i næringslivet. Den ene er Alf Magne Juvet, som har så mange fellestrekk med Kjell Inge Røkke at det neppe kan være helt tilfeldig. Den andre er Odd Geir Hjertvik, tidligere kompanjong av Juvet, og nå på flukt gjennom Europa.

Alf Magne Juvet er en gravemaskinkjører fra Ålesund, som i sin tid startet med to tomme hender og en dårlig vandelsattest. Han er betydelig grådigere enn de fleste, risikovillig som få og med en hang til å ville klatre til topps, koste hva det koste vil. Etter hvert har han virkelig fått det til, og han blir rikere og rikere for hvert raid han gjennomfører overfor store selskaper. Småaksjonærer ofres over en lav sko – også arbeidsplasser … Juvet er derfor en mann folk elsker å hate. Kanskje er det litt misunnelse bak, men mest av alt er det frykt. Til og med statsministeren, som gjerne skulle stoppet denne fyren som snart er mer mektig enn ham selv, og som dikterer alt og alle til tider, er langt på vei maktesløs overfor det spillet Alf Magne holder gående. Mange ser hva han holder på med, men det er lite de får gjort likevel …

Den eneste som kan stoppe Alf Magne, er Odd Geir. Etter at han og kona trakk seg tilbake til en gresk øy, og deretter mistet den eneste sønnen de hadde, rakner ekteskapet fullstendig, og Odd Geir orker ikke engang å reise hjem til Norge i sønnens begravelse. Han blir i Hellas – langt fra raka fant, mangemillionær – for ikke å si mangemilliardær – som han rakk å bli før han hoppet av finansakrobatikken av samvittighetsgrunner. Dette blir starten på en mangeårig reise gjennom Europa. Han forlater i første omgang Hellas til fordel for Italia, og jobber seg oppover den italienske støvelen … Alkoholen holder på å ødelegge ham, inntil han bestemmer seg for å legge ut på en pilgrimsreise til Santiago de Compostela. Samtidig er det mange som ønsker å få tak i ham – en for å stoppe kjeften hans en gang for alle – en for nettopp å få ham i tale… Så spørs det hvem som finner ham først …

Denne boka var så åndeløst spennende at jeg ikke klarte å legge den fra meg en eneste gang. De drøyt 360 sidene ble derfor lest i løpet av noen få timer. I begynnelsen av boka reagerte jeg riktignok på en noe svulstig bruk av metaforer, men så tok det ikke lang tid før jeg så humoren i det hele. Jada, Grønner tar tidvis godt i, men det fungerer svært godt i konteksten. I tillegg til selve spenningen fant jeg det veldig underholdende og morsomt at Odd Geir var innom mange kjente og kjære steder i Europa, hvor jeg selv har vært og derfor kunne henge det hele på noen knagger. Dette var dessuten en bok som fikk meg til å le mye underveis. For øvrig handler også denne boka om oljebransjen og mulige prøveboringer utenfor Lofoten, herunder motstanden mot dette. Dette er en bransje forfatteren selv kjenner godt, og sånn sett får jeg følelsen av å bli vist litt på innsiden av et miljø jeg selv kun kjenner fra media. Det var helt uproblematisk å relatere mye av det jeg leste til hendelser som rent faktisk har funnet sted, uten at boka på noen måte kan sies å være en slags fordekt dokumentar. Alt i alt en bok jeg synes fortjener terningkast fem! Og så er det på tide å grave frem «Klima X», som allerede står i bokhylla fordi mannen min er hektet på Grønners bøker og i sin tid sikret seg denne.

Av Rose-Marie Christiansen kl. lørdag, august 11, 2012