Erik Grønner har skrevet roman om jernbaneutbyggingen i Moss. Det har ikke fått han til å skifte mening.

– Et besnærende tema, sier Erik Grønner.

Om kort tid kommer «Banesår», hans sjette roman. I sin forrige bok la Grønner handlingen til en oppdiktet by med et skipsverft forvekslende likt Moss Verft.

Denne gangen handler det om byutvikling i Moss: Om jernbane, konteinerhavn og riksvei 19. En sak som har engasjert mange, ikke minst forfatteren selv.

– Denne saken bare fortsetter å leve, selv om alt er avgjort. Det er så mye følelser i sving. Og dette er en bok som er skrevet midt i kampens hete, sier Erik.

Femten kronikker

Han har skrevet femten kronikker i Moss Avis om utbyggingen i Moss.

– Men i boka prøver jeg å se det litt i fugleperspektiv og også sette meg inn i hodene til de som er for planene om jernbaneutbyggingen som nå er vedtatt. Dette er ikke noe kampskrift, selv om noen sikkert vil mene at det er det, hevder Grønner.

Hvor han står i saken er det likevel liten tvil om:

– Jeg kan ikke legge skjul på det. Jeg har skrevet femten kronikker med en slagside. Romanen handler først og fremst om engasjementet og følelsene denne saken har satt i sving, og historien til de som er direkte berørt. Og så har jeg skrevet en parallellhistorie om da Moss ble seriemester i fotball i 1987, forteller Grønner, og tilføyer at denne boka egentlig er en oppfølger til en av hans tidligere romaner, «En mann, en bro og Felicia Wang», som handlet om en bro over fjorden og motstanden imot den.

– Denne boka handler også om engasjement. Jeg er også opptatt av meningsmanns mulighet til å påvirke prosesser, sier forfatteren fra Larkollen.

 

Fiksjon

Han kaller boka en humoristisk spenningsroman og et skråblikk.

– Den starter med at en konteiner blir sprengt i lufta. Så det kan hende motstandskampen går litt lengre enn i det virkelige liv, sier Grønner, og understreker at alt i boka er fiksjon:

– Det lett å tro at bokas politikere og Bane Nor-folk er virkelige figurer. Men alt er ren fiksjon, selv om rammen er reell. Historien er oppdiktet, sier forfatteren, som ikke engang trengte å gjøre research:

– Etter å skrevet femten kronikker, behøvde jeg ikke det.

Hobby

Erik Grønner er daglig leder av Sto Cretec Flooring, tidligere Hesselberg bygg, og har også vært Venstre-politiker i Rygge, men nå har han droppet politikken. På fritiden skriver han romaner:

– Når jeg skriver, aner jeg ikke hva som skal skje. Jeg skriver etter innfallsmetoden, så det blir spennende for meg også, men det blir mye arbeid etterpå for å få alt til å henge sammen. Men denne boka er mer plott-drevet enn de tidligere bøkene mine, for at mange skal få lyst til å lese om et ganske tørt tema, sier han.

– Hvordan får du til å være romanforfatter ved siden av full jobb som bedriftsleder?

– Det er fullt mulig. Jeg har det som hobby. I motsetning til mange andre mener jeg at vi egentlig har ganske god tid, sier Erik Grønner.

– Har du forandret mening etter å ha skrevet boka?

– Nei, jeg har det samme grunnsynet, sier Grønner, som oppsummerer sitt syn slik:

– Vi har verdens fineste sjøside i Moss, som vi velger å bruke til seks jernbanespor og en konteinerhavn, selv om det finnes alternativer. Og vi har to store samfunnsmessige utfordringer, jernbane og riksvei, uten at man er pålagt å planlegge dem sammen. Det er hoderystende. Leilighetene som skal bygges i sju etasjer, blir ikke veldig attraktive når man må kikke ned på en konteinerhavn. Det er så mange opplagte ting, og det er grunnen til at denne saken lever så lenge, avslutter forfatteren.

Les originalartikkel her