erik grønner

Forfatter fra Larkollen


Historisk dypdykk med vri

Moss Avis 29. sep. 2016 – Anmeldelse av SKIPSBYGGERNE skipsbyggerne

SKIPSBYGGERNE ER Erik Grønners femte bok, og kanskje det største litterære spranget han har tatt i sitt oppdaterte forfatterskap. Mannen har vært flink til å sette sin egen litterære tematikk i en dagsaktuell sammenheng.
Boken er en, til tider, fornøyelig dårlig kamuflert beskrivelse av Moss fra en epoke da byen dyrket tung industri, og det er også en slags analyse av en bransje som sysselsatte mange fram til 80- årene. For det var da fremtiden begynte å kreve sitt, og verftene, som det var mange av i Oslofjorden, begynte å gå i opplag. Skipsbyggerne er vel så mye en tilstedeværelsesobservasjon som skjønnlitteratur.

MAN SKAL være forsiktig med parallellene, men dikterskalden Dag Solstads beskrivelser fra en annen industritung by, Halden, minner sterkt om Grønners. Begge treffer tidsånden og menneskene i den, perfekt. Artig er det at en av Grønners gjennomgangsfigurer, Kremmern, ikke skjønner vitsen med fotball og heller ikke er venn med tanken om at folk i sin beste alder skal løpe etter en ball. Artig er også de mange små glimtene forfatteren har hentet fra virkeligheten, anekdotene-som skipsarbeideren som hadde frosset fast i skroget en vinterkald dag- må være basert på virkelighet. Persongalleriet fra verftet oppfattes, for en som kommer fra Jeløy, med klinkbyggestøyen i bakhodet, som rotekte og raus. Skipsbyggerne inneholder personer det går an å identifisere seg med, og den inneholder verftskunnskap. Erik Grønner har i likhet med mange andre levd en stund, hans evne og oppfattelse av fortid og detaljkunnskaper om denne, er tidvis meget fornøyelig. Noe må ha vært bedre før …

GRØNNER HAR tidligere påpekt at bøker med industribeskrivelser ofte har hatt et proletært ståsted. Det har vært klassekamp. I Skipsbyggerne åpnes dørene til flere hierarkiske nivåer og en av romanens hovedpersoner er utstyrt med datateknologisk kunnskap. Et elegant trekk for å gi romanen tilgang på alle revirer. Og i bakgrunnen lurer hotellets datter, dronningen av eleganse, for de fleste uangripelig og utilgjengelig. Jeg ser henne for meg.

DETTE ER en fornøyelig roman, en bok med en rekke fasetter. Noen av dem så vidt nevnt her. Industri og harde fronter i tradisjonell klassekamp, kjærleik og ambisjoner og en vandring på gjengrodde stier. Mange vil sikkert trykke denne boken til sitt bryst fordi den med omhu, blikk for detaljer og sans for det kuriøse tar leseren med på en frisk byvandring i fortiden. Forfatteren avslutter med å hylle sin far, industrigiganten Mikal Grønner og han bruker også et par sider på å gjøre rede for ord og vendinger i et fag som ikke lenger finnes.

«Industri og harde fronter i tradisjonell klassekamp, kjærleik og ambisjoner» ESPEN VINJE espen.vinje@moss-avis.no Skipsbyggerne

Erik Grønner Roman 441 sider Tigerforlaget

Les videre

Reklamer


Skriver om verftene som forsvant

Dagsavisen av

I 1970 var det 11 skipsverft i drift langs Oslofjorden. Nå er ingen igjen. Erik Grønners nye roman skildrer et sentralt stykke norsk industrihistorie, fra både arbeidernes og ledelsens side.

<v– For førtifem år siden var det elleve verft med til sammen rundt 15.000 ansatte rundt Oslofjorden. I tillegg kommer alle underleverandørene som også var knyttet til skipsindustrien. Den var en utrolig viktig industri for Oslofjordområdet. Men på åttitallet døde den ut, utkonkurrert av verft i Japan og Korea, sier Erik Grønner til Dagsavisen.

Han er sivilingeniør og administrerende direktør i Hesselberg Bygg, som driver med gulvdekke av alle slag. Dessuten forfatteren av fem romaner, om blant annet offshoreindustri og klimakvoter.

Les videre


Skipsbyggerne – i bokhandelen fra 15. august

Skjermbilde 2016-06-17 kl. 13.39.05

I spissen for følget befant seg en mann som verken trengte den mørkeblå dressen med tynne hvite striper, eller slipset, eller skoene en kunne speile seg i, for at en
skulle forstå at han var sjef. Han satte kursen rett mot Nick, med et rovdyrs besluttsomhet, og med en hale av direktører og avdelingsledere i hælene.
– Er det du som er Nick?
– Ja? svarte han, selv om det hørtes ut som den dresskledde mannen visste svaret på forhånd.
– Vi har valgt deg ut.
– Til hva da? spurte Nick, som plutselig fikk et snev av dårlig samvittighet overfor faren, som alltid hadde blitt forbigått.
– Til å redde verftets framtid.

Les videre


En mann, en bro og Felicia Wang – 2014

En_mann

Høyaktuell om broen over Oslofjorden som truer en fredelig idyll

–       Du er en bygutt for faen, hvorfor tror du vi kalte deg Urban?

Faren, Ruben kunne aldri forsone seg med at sønnen flyttet på landet, til strandhuset på Larkollen, arven fra moren som stakk hjemmefra med en spritimportør da han var en liten gutt.

På odden ytterst I Portnerviken lever einstøingen Urban et fredelig liv. Han savner den store kjærligheten, men har ingen ytre trusler å bekymre seg over som kan ødelegge idyllen. Inntil det en dag dumper ned et brev i postkassen fra Statens Vegvesen. Anført av den vakre prosjektlederen Felicia Wang planlegges det en gigantisk bro over Oslofjorden, med landfeste midt i Urbans strandhus.

– Dette er krigen om igjen !

Det er lokalpatrioten Werner som forkynner at tiden er inne for å danne en ny motstandsbevegelse. Sammen med ham  og den munnrappe naboen Margot tar Urban opp kampen mot den nye fienden. De er villig til å gjøre hva som helst for at broen ikke skal ødelegge hjemstedet deres.