I spissen for følget befant seg en mann som verken trengte den mørkeblå dressen med tynne hvite striper, eller slipset, eller skoene en kunne speile seg i, for at en
skulle forstå at han var sjef. Han satte kursen rett mot Nick, med et rovdyrs besluttsomhet, og med en hale av direktører og avdelingsledere i hælene.
– Er det du som er Nick?
– Ja? svarte han, selv om det hørtes ut som den dresskledde mannen visste svaret på forhånd.
– Vi har valgt deg ut.
– Til hva da? spurte Nick, som plutselig fikk et snev av dårlig samvittighet overfor faren, som alltid hadde blitt forbigått.
– Til å redde verftets framtid.

Les videre →