erik grønner

Forfatter fra Larkollen

Biografi

Erik_gronner

Erik Grønner er født i 1957. Han vokste opp i Moss og hadde i ung alder pløyd gjennom samtlige utgivelser av Hardy-guttene, den ensomme rytter, Stompa og Far til fire. Han begikk sine første litterære prestasjoner som redaktør for russeavisen. Etter et år i Nord-Norge, så langt nede på rangstigen i militæret det var mulig å komme, 4. geværmann, reiste han til Sveits og startet på studier ved ETH i Zürich. Den norske studentkolonien i byen var på dette tidspunkt betydelig. Erik ble raskt redaktør for studentavisen Tryn og bibliotekar, som riktignok var en fordekt tittel for diskjockey, på roklubben Nordiska. Ved siden av festlige lag og skikjøring i alpene fullendte han studiene som bygningsingeniør. Innimellom hadde han også fylt opp et stort antall skissebøker med blyanttegninger og lest det meste av Heinrich Böll, Günter Grass og Siegfried Lenz.

Det bar videre til London i 1984 og en traineestilling hos Brown & Root i Wimbledon der han var lykkelig over å få byttet ut sveitsernes totale mangel på humor med britenes overflod av det samme. Den litterære reisen fortsatte til John Irving, Salman Rushdie og John Le Carre, among others.

Vel hjemme i Norge et drøyt år senere startet han sin ingeniørkarriere hos Dr. techn Olav Olsen, kjent som geniolsen i bransjen, og en foregangsbedrift på offshore betongkonstruksjoner.  Etter noen år fikk han ansvar for å utvikle nye forretningsområder på land noe som resulterte i en flerbrukshall med vippetribuner som ga OL- utbyggerne på Lillehammer hodebry siden de ville spare alt for mange kroner.

I 1989 flyttet han fra Oslo til Larkollen med Trine og lille Oscar på et snaut år med et flyttelass som nå også rommet romaner av Klas Østergren, Ib Michael og Øystein Lønn. Pendling i 2cv var såpass utfordrende at han på et tidspunkt fikk jobb ved Kværner Eureka i Moss. Han var på dette tidspunkt formann i Moss Filmklubb etter å ha slukt alt det som fantes av smale filmer fra Frankrike og Italia helt siden studietiden i Zürich.

Etter bl. annet å hatt ansvar for store broprosjekter bar det til Egersund og offshoreverftet der, med hele familien som nå også innbefattet datteren Gertie og airdalesterrieren Terrie (som for øvrig utfører en heltedåd i klima X). I 1996 bar det til Kværner Rosenberg og Stavanger (byen der handlingen i Brent B foregår), omtrent samtidig med at han kom seg opp av sofaen og begynte å løpe.

Sommeren 1999 bar det hjemover til et karrieremessig skifte fra en stor virksomhet til Hesselberg Bygg i Moss, omtrent samtidig med at han for første gang klarte å løpe rundt Stokkavann under 40 minutter. Tilbake i Larkollen var det jobbing med å utvikle virksomheten i Moss, å starte på en golfkarriere som aldri kunne føre til noe annet enn en sving som selv en mor ville gråte av, samt å overta formannsvervet i Larkollen Tennisklubb ( som spiller en stor rolle i En mann, en bro og Felicia Wang). Minstemann Wille så dagens lys omtrent samtidig med at Erik begynte med noe så naturstridig som å gå langdistanseløp på ski, når en er bosatt på sommerparadiset Larkollen.

Det store skiftet i tilværelsen skjedde i begynnelsen av 2006 da han søkte opptak i Møllebyen Skriveforum i Moss ledet av forfatteren Atle Næss og poeten Hanne Bramnes. På et tidspunkt presenterte han første kapittel av Brent B for skrivegruppen, der kommentarene varierte fra full slakt til – dette er en lesefest. Oppildnet av det siste leverte han manus til Gyldendal og ble antatt for utgivelse høsten 2007.

Siden har det gått slag i slag med utgivelser ; Klima X i 2009, Easy Raiders 2011, og En bro, en Mann og Felicia Wang i 2014. Han har prøvd ut forlagsbransjen grundigere enn de fleste, og er svært fornøyd med å ha innledet et samarbeid med Tigerforlaget om sitt siste prosjekt, det som ligger hans hjerte aller nærmest så langt i forfatterkarrieren, en fortelling om et skipsverft ved Oslofjorden. Skipsbyggerne vil bli utgitt i august 2016.

Erik jobber fortsatt som leder for Hesselberg Bygg as, og er glad for all den inspirasjonen han får ute i «den virkelige verden». Han var på et tidspunkt leder i Larkollen Vel, da lokalsamfunnet satte seg til motverge mot en omstridt hotellplan. Han gikk etter dette inn i lokalpolitikken for Venstre og satt i plan og miljøutvalget i Rygge Kommune, men det holdt med en periode etter en lang rekke med «enstemmige vedtak» (alene mot røkla mot fortetting og for bevaring). Erik skrev tidligere kronikker i Ukeavisen Ledelse til spalten «litteratur og ledelse» og i den senere tid helgekronikker i Moss Avis.

 

 

 

 

 

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s